Barnefri helg og overtråkk!

Hei;) .. Har blitt litt lite blogging fra min side denne uken, men det har jo sine grunner - denne ganger er det ikke latskapen som står på, hehe .

Sist helg så koset jeg og Henning oss mye, Fredagen slappet vi bare av med film på tven og hverandres selskap. Lørdag dro jeg på jobb i halv 11 tiden, og Henning og Tobias dro ut til måløy en tur for å besøke farmoren til Tobias - og når Henning skulle hjem igjen så ville ikke lillemann være med, så da overnattet han der ute.

Jeg jobbet på coop til klokken var 20 så dro jeg hjemover, Henning hadde lagt planer om at vi skulle drikke - huff jeg er ikke noe drikke menneske lengre, men jeg kan alltids kose meg med noen drammer en skjelden gang. Etter at jeg, Henning og en kompis av oss hadde koset oss med millionær spillet og noen drammer, bestemte vi oss for å dra ut på pubben en tur. Alt i alt så ble det en veldig koselig kveld, jeg fikk pratet mye med venner og bekjente - og da klokken nærmet seg 2 da kjente jeg at jeg hadde fått nok, så da dro vi hjem for å legge oss.

Søndags morgen, eller morgen og morgen - jeg sov igrunn veldig lenge, kanskje litt for lenge også. Men det gjorde godt å ladde batteria litt, og ikke minst tilbringe alene tid med Henning - det gjør alltid godt. I 3 tiden kom svigers med Tobias, vi koset oss litt ute på tunet før jeg og lillemann bestemte oss for at vi skulle dra en tur på besøk til ei vennine av meg - hun har en sønn som er like gammel som Tobias.

Et gammelt bilde av godingene våre :)

Ungene koset seg veldig mye ilag, noe som dem gjør hver gang de er sammen - leker, tuller og tøyser. Da barnetv var ferdig, så var det påtide å dra hjemover igjen - men jeg kom meg ikke så langt. Jeg havna på trynet rett utenfor huset, og klarte ikke å røyse meg opp igjen - av en eller annen merkelig grunn hadde jeg klart å overse murkanten, så vips så låg jeg nede på grusen. Hadde det ikke vært unger rundt meg, så tror jeg at jeg hadde skreket noen forferdelige ord - jeg har aldrig hatt det så vondt i hele mitt liv, ikke som jeg kan huske iallefall.

Etter mye om og men så fikk jeg karret meg opp i en solstol, ankelen dunket som bare det - og jeg kjente at foten ble bare større og større, skoen ble trangere og trangere. Så da ringte jeg til Henning i full fortvilelse om hvordan jeg skulle komme meg hjem, ikke kunne jeg gå - og ikke kjøre bil heller, pluss jeg hadde en liten gutt med meg som ikke ville hjem. Henning bad meg ringe legevakta, og jeg fikk komme dit allerede 10 minutter etterpå - så svigermor og Henning kom å hentet meg, følte meg skikkelig hjelpesløs.

Legen fikk tittet på foten min, og han bestemte seg for at jeg skulle på sykehus - huff tenkte jeg, er det noe vi ikke trenger mer av så er det iallefall sykehus. Tobiasgullet fikk sove hos besta og besten sin, så jeg og Henning dro til sykehuset i Volda - og da vi kom dit ble det laaaaaaang ventetid. Tok noen røntgen bilder, deretter så satt vi over 2 timer å ventet på at kirurgen skulle komme å se på foten min - men med vår flaks så kom det en akutt pasient, derfor ble det så lang ventetid. Kirugen tittet på bildene av foten min, men kunne heldigvis ikke se noe tegn til brudd i ankelen - han bad meg om å sove med foten høyt, og belaste den minst mulig de første dagene. Det kunne ta opp til et halv år før foten ble helt bra igjen, så tiden fremover må jeg være forsiktig med foten - slik at jeg ikke tråkker over igjen.

Bilde hentet fra google:P

Turen hjem var en lang kinareise, siden det hadde blitt så sent så gikk det ingen ferger - vi måtte da kjøre helt til nordfjordeid og deretter hjemover, så etter noen feilkjøringer så kom vi oss hjem til slutt. Jeg var så sliten da jeg kom hjem, så jeg sovnet med en gang - men å ligge med foten høyt oppe i luften var ikke deilig, det var skikkelig ubehagelig.

Har du noen gang tråkka over?


(har delt opp fra helgen som var, 17mai, og bursdagen min) i hver sine innelgg - slik at det ikke blir rot :P

Martine<3